Hun var en ukjent pike,
ingen visste hvem hun var.
Samme hva som hendte,
ga hun aldri noe svar.
Hun gjemte seg bak eget skall,
der lot de henne bli.
For følelsmessig så var hun kald,
det trodde ihvertfall de.
Men en dag så fikk de se,
hvor feil de hadde tatt.
Da læreren gråt å ga beskjed,
hun dro sin vei i natt.
Dagene etter gikk slett ikke fort,
hver time var fylt med anger.
De gråt da de skjønte hva de hadde gjort,
sviktet utallige ganger.
Dypt inne i skogen henger en kropp,
av en pike som ikke ville leve.
Hun henger så livløs i trekronens topp,
som et tegn på hva ensomhet kan kreve.
ingen visste hvem hun var.
Samme hva som hendte,
ga hun aldri noe svar.
Hun gjemte seg bak eget skall,
der lot de henne bli.
For følelsmessig så var hun kald,
det trodde ihvertfall de.
Men en dag så fikk de se,
hvor feil de hadde tatt.
Da læreren gråt å ga beskjed,
hun dro sin vei i natt.
Dagene etter gikk slett ikke fort,
hver time var fylt med anger.
De gråt da de skjønte hva de hadde gjort,
sviktet utallige ganger.
Dypt inne i skogen henger en kropp,
av en pike som ikke ville leve.
Hun henger så livløs i trekronens topp,
som et tegn på hva ensomhet kan kreve.