JEG SNØRER MIN SEKK
Jeg snører min sekk, jeg spenner mine ski
Jeg snører min sekk, jeg spenner mine ski
Nå lyser det så fagert i heien
Fra ovnskroken vekk, så glad og så fri
Mot store, hvite skogen tar jeg veien
I fykende vei, jeg baner meg vei
I fykende vei, jeg baner meg vei
Blant vinter kledde stubber og steiner
Den susende vind meg stryker om kinn
Og snøen drysser ned fra lave grener
De vinger på fot gir liv og lyst og mot
De vinger på fot gir liv og lyst og mot
Nå stevner jeg mot høyeste tinden
Alt tungt og alt trått alt smålig og grått
Det stryker og det fyker vekk med vinden
Og når jeg så opp og skuer jeg fra topp
Og når jeg så opp og skuer jeg fra topp
Den lyse dal med skoglier blandet
Da banker mitt bryst jeg jubler med lyst
Jeg elsker å jeg elsker dette landet
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar