Hun var en ukjent pike,
ingen visste hvem hun var.
Samme hva som hendte,
ga hun aldri noe svar.
Hun gjemte seg bak eget skall,
der lot de henne bli.
For følelsmessig så var hun kald,
det trodde ihvertfall de.
Men en dag så fikk de se,
hvor feil de hadde tatt.
Da læreren gråt å ga beskjed,
hun dro sin vei i natt.
Dagene etter gikk slett ikke fort,
hver time var fylt med anger.
De gråt da de skjønte hva de hadde gjort,
sviktet utallige ganger.
Dypt inne i skogen henger en kropp,
av en pike som ikke ville leve.
Hun henger så livløs i trekronens topp,
som et tegn på hva ensomhet kan kreve.
ingen visste hvem hun var.
Samme hva som hendte,
ga hun aldri noe svar.
Hun gjemte seg bak eget skall,
der lot de henne bli.
For følelsmessig så var hun kald,
det trodde ihvertfall de.
Men en dag så fikk de se,
hvor feil de hadde tatt.
Da læreren gråt å ga beskjed,
hun dro sin vei i natt.
Dagene etter gikk slett ikke fort,
hver time var fylt med anger.
De gråt da de skjønte hva de hadde gjort,
sviktet utallige ganger.
Dypt inne i skogen henger en kropp,
av en pike som ikke ville leve.
Hun henger så livløs i trekronens topp,
som et tegn på hva ensomhet kan kreve.
Tusen takk for du har delt dette diktet her. Dette diktet har jeg leida etter lenge. Det er et vakkert og trist dikt på samme tiden. Det har et viktig budskap som jeg vil dele videre med mine barn. Første gang jeg leste det var jeg 11-12 år. Var et søskenbarn som skrev det i min dagbok. Nå er jeg 37 år.
SvarSlett